1. Del ''Begynnelsen'' ©

Slik så barndomshjemmet ut for mange år siden.

Jeg vokste opp og hadde en fantastisk oppvekst i Skuddnes, jeg hadde en Pappa som var sjømann og ikke så ofte og lenge hjemme som sjøfolk er nå, men det gjorde ikke så mye fordi du hadde slekt, naboer, kjente og barnepiker som ''passet på'' deg. Selv om jeg hadde ekte Onkel. Onkel Magne og Tante Ragnhild Simonsen, så kalte jeg også naboer og omgangsfamilier for Tanter og Onkler eks, Tante Søssa og Onkel Gunnar, Tante Visa og Onkel Arne, Tante Geta og Onkel Rasmus + mange flere, noen av dem vil jeg nevne lenger ned når jeg skal prøve å beskrive hvordan jeg husker hva en Travalabb, Tamonje, Garponge, Rakkaronge, osv ..(stryk det som ikke passer) kunne oppleve på en tur ned Kirkeveien en gang på 60 tallet, eller deromkring.

Barndomshjemmet ca. 2004

''Ut av døra i en forferdelig fart, gjennom porten, som var den gang og nedover mot havn, nedover kirkeveien,Tante Søssa roper: ''Ninne(kallenavn) du må varr forsiktige me adle bilane''. Jada, me preiges Tante....
Litt lenger nede hører jeg at sagen eller høvelen går og kjenner den gode lukten av nysaget trevirke, jeg bare må en tur innom ''Pinnemannen'', mitt kallenavn på Jacob Andersen, for å sjekke om det er en pinne eller to jeg kan ta med meg,.....i tilfelle…….Jeg kan jo aldri vite om og når jeg får bruk for en kvalitetspinne, gjort av Mesteren selv, som kanskje var et avskjær fra et par Snøsjeisorr eller ett par stylter som gledet en glad unge.
Jakob hadde alltid ett godt ord på veien videre, på mange måter.

Snekkerverkstedet til,

 Jakob Andersen

Tvers over gaten, i kjelleren med inngang fra hjørnet ligger grunnen til at mange i min alder har stor leseglede. det gamle, lille biblioteket der Rektor Røynås satt bak disken og sirlig førte inn og ut bøkene på bibliotekkortet, samt en slipp inne i boken som du kunne bruke som bokmerke med dato for innlevering på. Det var her jeg og sikkert mange med meg lånte sin aller første bok. Det luktet ganske distinkt i biblioteket, det er ikke sånn nå, men man finner lukten hos bokhandlere som ligger i eldre bygg. Det luktet av kunnskap, spenning, reiser, opplevelser, historier og alt det et ungt lesehjerte kunne begjære.

Stokka elektriske med inngangen
til biblioteket i bakgrunnen 

Rett over gaten hadde Onkel Tor og Tante Annemor Stokka sin elektriske forretning som var fast stoppested for meg, her fikk jeg skru i kontakter, koble, teste lyspærer og alt det en nysgjerrig guttunge kunne drømme om, du verden for en fantastisk verden bak disken. Rene Shangri La for ''ein forveden onge''.





Etter turen innom Røynås og Onkel Tor gikk turen videre og jeg måtte selvfølgelig innom Boghandelen for å si hei te na Gulli. Igjen var den der, den distinkte lukten av bøker, lukten av kunnskap, reiser, fremmede folk,

Hillesland bokhandel

Bobsybarna, Pippi og senere, andre favoritter. Det var kanskje her mange oppdaget at det er veldig lett å bære kunnskap, den bare er der når den er på plass og kan taes frem igjen gang etter gang. Det ble en runde rundt i butikken for å sjekke om de hadde fått nye viskelær med nye og spennende smaker, det var smaken og lukten som var mest interessant med viskelærene. Så etter å ha fått noen morsomme kommentarer og spørsmål om dagens gjøremål fra Gulli, så bar det videre ut i den lille, store verden.
Men bare rett over på andre siden av gata for å se bilder, ekte bilder og plakater fra den virkelig store verden. Kinoplakatene og de medfølgende bildene bare var ett Must, der var det bilder fra Broen over Kwai, den siste Stompa filmen med sexy Grynet Molvig og det er ikke noe å legge skjul på at når de den gang berømte Sengekantfilmene gikk sin seiersgang på de Norske kinoene var det extra folksomt rundt kinoplakatene og i køen for å se det som ble en snakkis i mange dager etterpå. Det var jo en del den gang Vovede scener som nok ble sittende en stund på netthinnen hos de fleste besøkende.

''SUIL bygget med Kinoen''

Agnes Melhus

Kinoen eller SUIL huset hadde også en ganske spesiell lukt, en blanding av gammelt bygg, halvtomme øl og brennevinsflasker, røyk, betasuppe, kaffe, eau de cologne, kringle og årsmøter……….alt etter hva som hadde funnet sted der dagen før. Det var kino onsdag og søndag, hvis jeg ikke husker feil og dans på fredagen, eller var det bare hver 14 dag og at det var på Åkra den andre uken?Litt lenger ned i veien , over riksveien kunne du kjenne en svak lukt av metervare av stoff som lå på disken hos na Agnes, der lå det ikke få km med stoff, som ble målt opp til ivrige damer som skulle ha ny gardiner, duker eller kanskje de skulle ha ett par meter av ett flott stoff til ny kjole, eller til en bukse til ''travalabben'' sin.

Rett over gaten fra Agnes lå Familien Snørteland sitt bygg og de hadde leid ut den øverste delen mot riksveien til alle barns paradisbutikk, nemlig Diversen, med en lukt av plastleker og ting&tang fra gulv til tak, der vi fikk lov å prøveleke, ihvertfall litt, med lekene, men det beste av alt var nok lykkeposene som vi kjøpte for noen ører. Det var poser som var lukket og kunne inneholde absolutt alt mulig fra de rikholdige utvalget. Det var stas og jeg tror aldri jeg var skuffet over innholdet i noen av dem jeg kjøpte og hadde det var for galt så hadde vi fått byttet dem, tenker jeg.

T. Snørteland

For meg var Snørteland et av ankerpunktene mine i barndommen, når du nærmet deg, kjente du luktene av nykokte, røkte pølser, pålegg og rått kjøtt og disse luktene har siden den gang hatt en tiltrekningskraft på meg, samme hvor jeg er hen.

Det å komme inn der, der Onkel Rasmus, Tante Geta og resten av familien sammen med Onkel Gunnar jobbet og får se og være med de voksne i deres verden høre på praten, se hva de gjorde og etter hvert også være med å jobbe, kanskje ikke minst som kvalitetssikrer dvs teste at pølsene og ikke minst servelaten, eller ''salla'' og salami smakte som de skulle og etterhvert som ordene ble lettere å uttale  kunne jeg faktisk si Servelat, men faktum er at det gikk mange år før jeg skjønte at Servelat var Servelat og ikke Salami Jeg var også med på slakting, men det foregikk ikke i Kirkeveien, så det får bli en annen historie, kanskje.
Neste stopp var vinduene hos Melhus, der de solgte sykler, fiskeutstyr og ting&tang, det var der jeg ble stormende forelsket for første gang………i en sykkel.

Melhus sykler, møbler div, div

Alle, absolutt alle ifølge meg hadde Apache sykkel, mens jeg hadde en ''liden rokkesykkel'' som jeg sa hjemme, men Melhus hadde en annen sykkel som etter min mening var tøffere og ville Trumfe ut Apachesyklene, nemlig en TOMAHAWK sykkel, med lite hjul foran, høyt styre, girspake på stangen, laaaaaaaaaang sadel med xtra høøøøøøøøøøøøy ryggstøtte og feite dekk bak. Og med en snill Mamme som sikkert måtte skrape i pengepungen for å realisere Travalabbens store drøm, gikk drømmen i oppfyllelse og jeg kunne stolt som alle hanene i hele verden trille den ut fra Melhus og starte min karrière som, etter min mening, Karmøys om ikke eneste, så jaffal yngste, Easy Raider.

Tomahawk, min var blå