2. del Bølgen, hos frisøren ©

En blogg om det jeg dessverre nå må kalle ''gamledager'' i Skudeneshavn

Jeg har tidligere har skrevet en epistel om meg selv som smårolling og om hvordan jeg husker min tur nedover Kjarkeveien en gang på slutten av 60 tallet og kanskje i begynnelsen av 70 tallet, kanskje ikke med så mange direkte hendelser, men heller om hvordan jeg huske at jeg oppfattet min lille, for meg store verden, hvordan stemningen var den gang ispedd noen historier og hendelser.Jeg hopper nok fram og tilbake i tid og det kan hende at jeg beveger meg innpå 70 tallet for å få en sammenhengende historie. Alle hendelsene og stedene er sett fra mitt ståsted og trenger ikke stemme med andres oppfattelse av de samme steder og hendelser.Sist jeg skrev hadde jeg kommet meg nedover Kjarkeveien et stykke og hadde fått min Tomahawk sykkel og hadde akkurat trillet den ut fra Melhus. Så får vi se hvor ferden går videre, det er jo også noen tverrgater langs Kjarkeveien der det var butikker og hus som jeg var innom på min ferd. Så, håper dere kjenner dere igjen og kan mimre litt sammen med meg på ferden langs ''Memory lane''

Kom mer enn gjerne med kommentarer, tilføyelser, rettelser osv. Har av naturlige geografiske årsaker ikke så god mulighet for å dobbelsjekke det jeg skriver, men det viktigste har jeg sjekket og fått SG hjelp via dagens ''telegraf'' av gode medspillere her på FB Hjertelig takk til de som har svart på ''masakrågå på Hamar'' sine henvendelser ''ingen nevnt, ingen glemt. 

Del 2 'Ein tur himante å nerøve Kirkeveien'

''Bølgen'' :-) 

Jeg kom, stoltere enn den samlede hanebestanden i Skuddnes selv om det vel var mest høner på hønseriet i Vik, akkurat ut fra Mjølhus med en splitter ny sykkel var jeg klar til å utvide mitt ''nedslagområde'' med min nye Tomahawk ''Easy Rider sykkel''

Idet jeg kommer ut hører jeg en for alle i Skuddnes på den tiden, kjent motor lyd, det er Sigurd Isaksen som kommer på traktoren sin med Bjarne stående bakpå og jeg skjønner at det er noe spesielt, det går fortere enn vanlig med traktoren, ja til og med den gigantiske veiskrapen de brukte på grusveiene på Austrasiå og andre plasser med grusvei er koblet fra.
Da er antagelig Sigurd i ferd med å skifte ''ham'', fra kommunalt ansatt traktorfører og altmuligmann til Karmøys Raskeste Lovlige Sjåfør gjennom bokstavelig talt en mannsalder.
Sigurd er sannsynligvis på vei til Krossbu for å kjøre utrykning med Røde Kors sin sykebil.
Da akkurat Da fikk Tomahawk være Tomahawk av den enkle og soleklare grunn at det var en sjelsettende opplevelse for alle smårollinger, så også for meg, å oppleve sykebilen i en den gang for oss smårollinger Supersonisk Supermanns-fart under full utrykning med blålys og kanskje sirener hvis det var nødvendig. Dette var svære greier, det var som om sykebilen formelig skrek gjennom sirenene ''Håloveiii, Hålloveiii'' til alle andre biler, ''me ska ud å redda liv, Håloveiii, Håloveiiiiiiiii'' !!!!

Det ble etter hva jeg husker alltid en snakkis til det ble avklart (og det ble det, kanduveda, (takk Dag)  om hva det var sånn hast med når an Sigurd + sidemann hadde frest av gårde i superfart med sirenene på.
''Lite visste jeg den gang at det skulle ikke gå mange årene før jeg selv satt som sidemann sammen med Sigurd, Arvid, Jacob eller andre av de faste sjåførene til Hjelpekorpset og fikk høre sykebilens sirener som skrek ''Håloveii, Håloveii... fra innsiden og joda det var en spesiell følelse når du noen år senere så at nye smårollinger sto måpende langs veien når vi freste forbi dem, akkurat som jeg sto ikke mange årene før. Det var alvorlige ting, men allikevel ''tøft.''

Etter å ha sett Sigurd vel av gårde var det på tide å møte Mammen min Gudborg, hun skulle til Tante Signe for å legge håret til helgen og jeg til Onkel Jarl Jonassen for å få orden på den tildels ganske pistrete hårpryden min.
Jarl hadde en gul hest med svart sadel og tømmer som frisørstol for oss 'Forektige Cowboyar', slik at jeg som hadde kvikksølv i rauå ihvertfall satt stille i noen få minutter slik at Jarl fikk av det meste av pistrene, før han gikk løs på selve hovedverket, den berømte Bølgen i håret og akkurat Det tok sin tid med mitt, ikke akkurat formvillige hår.
Så etter en etter min mening Veeeeldig lang tid, så var onkel Jarl ferdig med Hovedverket på skallen min, Bølgen!!!!

På ''vei'' til frisøren, 2015 bilde

Å harrliga london, kan enda huske at jeg strøk meg selv over bølgen med en så lett hånd at jeg nesten ikke kjente den engang, dette slik at jeg ikke skulle flytte på ett hårstrå på hodet. Det var greier det....du verden...SÅ tøft. ''Tøffare enn Jason King på håret å han va tøffe han''.

Jeg tror til og med at jeg godtok litt spray i håret slik at Bølgen skulle holde bedre, ihvertfall nå som jeg kunne starte min karrière som ''Easy Rider'' på min nye Tomahawksykkel.
Her må dere huske at den gangen brukte gutta bare Brylcreme til sleiken, så Jarl lå nok litt foran med bruk av hår-produkter som alle bruker idag.

Vel fornøyd med frisyrene våre gikk og syklet jeg og Mamma bortover mot Kirkeveien igjen og der møtte vi XX og Mamma og jeg stoppet for å slå av en prat med han.
Da jeg hadde stoppet la han hånden sin på mitt akkurat velfriserte hår MED Bølge og sa ''jaså, har du klypt deg Jan Inge?'',
mens han rufset, reiv, snurret, trykket, klappet, sleit, ja nærmest Karret håret mitt med de svære labbene sine, selvfølgelig med det resultat at min nyervervede SuperBølge, med Spray og laaangtidsforming av Jarl ble til verdens flateste, stilleste hav…….GRRRRRR og #5¤?=&¤%......
tror ikke jeg har vært noe så inn i granskauen fly forbanna på noen som jeg var akkurat i det øyeblikket.
Jeg gråt i hvert fall mine salte,modige og sinte tårer og var vel utrøstelig, men antagelig med godsnakk og kanskje litt smøring mener jeg at vi gikk inn igjen til Jarl og fikk fikset på Bølgen, men jeg tenkte at jeg aldri skulle snakke mer hverken til eller med den hekkans Jxxxxxx som ødela Bølgen min. Jeg skulle sky han som både pest og kolera...og det som verre var....!!!
.... ihvertfall i noen dager.

Etter terroranslaget mot Bølgen min og påfølgende reparasjon av den var det på tide for mamma å handle inn til et Bryllup hun skulle være kokke for i banken så vi gikk/syklet bortover til Per Hillesland sin kolonialbutikk som lå der Bokhandelen ligger idag.

På vår vei bortover passerte vi telegrafen hvor det sto en taxi, eller Drosjebil som vi kalte det den gangen. Sjåføren, som det var noen markante av , skulle sikkert hente og levere et telegram, mest sannsynlig fra en sjømann som ville sende en hilsen til en i familien som hadde bursdag, ble konfirmert eller at de ville vise sin medfølelse og kondolere når noen kjente eller i familien hadde gått bort Den gang var det ikke sikkert at Sjømannen/kvinnen hadde mulighet å komme hjem ved uplanlagte hendelser, men det kunne også være med det glade budskap om når han/hun kom hjem med båten fra Stavanger etter sin kontraktstid på båten han var påmønstret.
Det kunne jo også være triste budskap som kom fra den store verden via telegrafen som var den tids mail. De triste telegrammene ble vel levert Presten som den gang var Mikalsen og han måtte overbringe det triste budskapet til de berørte familiene. Det må ha vært en fæl, men samtidig en viktig og nødvendig jobb.

På veien bortover måtte vi også forbi Lensmannskontoret der David Midbøe regjerte med det jeg husker som en mild og god hånd, men av en eller annen grunn var det med stor respekt og kanskje ett litt nervøst/nysgjerrig sideblikk jeg passerte huset. Verken jeg eller mamma hadde jo gjort noe galt, men det var noe med Politiet, selv om de var ordentlige og greie folk så var jeg 'nervøs' på en måte jeg ikke vet hva var.

Det er forsåvidt det samme idag, liker ikke å ha Politi i nærheten når jeg ikke vet hva de driver med. Sånn var og er det bare.

Så bar turen innom Gullsmeden for å skrive oss på bryllupsgaveliste, noe som sikkert skjer enda. Tror at mamma ofte gav en Kokebok som gave til brudeparene hun ikke kjente så godt, mener det var Haugesund Husmorskoles kokebok.

Vi passerte også sko-butikken til familien Melhus der det sto en litt sliten DAF. Jeg tar absolutt ikke hardt i når jeg skriver at den neppe hadde passert en EU kontroll og hatt skilter etterpå, men den tuslet nå opp og ned Kjarkeveien hver dag til den antagelig bare ikke ville mer. (Idag huser lokalet blomsterbutikken Blåklokken, som den gang på 60 tallet da Minda drev den lå som en del av Sigurd Svendsens lokaler, der Smiå restaurant er idag

Vel fremme hos Per og kolonialforretningen så vi at Drosjebilen passerte oss på vei med telegrammet til en kanskje ventende familie. Jaja, det var ihvertfall ikke til oss for da hadde den stoppet, vi kjente jo alle hverandre i Skuddnes, så vi gikk inn i butikken til Per.
Det å komme inn der var noe annet enn de butikkene vi har idag. Det var etter hva jeg husker en lang disk innover i lokalet, med grønnsakene helt innerst, sammen med kaffekvernen.
Det luktet kaffe, krydder, mel, tobakk, frukt etc, etc.... ja i det hele tatt et sammensurium av lukter som du må ha opplevd for å skjønne hva jeg mener. Den gang var mesteparten av varene i løsvekt og ikke pakket inn i så mye inn i plast som idag, der du må ha saks for å klare å pakke ut en ny saks.

Det var en vekt på disken og mange hyller med all verdens varer bak de som ekspederte, under disken var det svære skråstilte skuffer til mel, sukker osv, alt i løs vekt som ble veid opp i poser etter kundens ønske. Det var også en kort disk akkurat når du kom inn i butikken, der hadde Per, kledd i lagerfrakk såvidt jeg husker, all verdens godterier under en glassplate..
Der var det kandissukker på snor, IFA, salt stupedame, lade(sjoko) i all verdens farger og fasonger, Lohengrin, gullbrød etc, etc.
Her kjøpte vi vårt lørdagsgodt som kanskje var en liten sjokolade og/eller en pitte, pitteliten rød pose peanøtter til noen øre, posen var så liten at unger idag hadde ledd seg ihjel hvis du hadde bydd dem den.
Til lørdagskosen fikk vi saft eller muligens, av og til, en liten, ja jeg vil si det så sterkt som en veeeeldig liten brusflaske, den var så liten at vi slo en spiker gjennom korken uten å åpne den for å lage sugehull, slik at den varte lengre og kanskje gjennom Kosekroken med Ragne Tangen, Rolf Riktor, og enda delte vi og koste oss med Pernille og Mr. Nelson, Tøffe og Falkeklubben.
Tør ikke tenke tanken på hva som hadde skjedd hvis du hadde satt den lille brusflasken på bordet en lørdagskveld idag og sagt at de måtte dele, væpna revolusjon tenker jeg.

''Å gubbavaremegvel, sååååå gammale eg høres/leses ud når eg skrive dette.
Jaja ,sånn var det jaffal, uansett.''

Det hører med til historien at noen år senere var jeg visegutt for Hillesland og syklet rundt med varer i den spesielle varevognen som jeg hang på pakkeberaren, Det var tungt å dra opp sykkelen med kjerren opp på Havnafjellet for å levere varer. Den lengste turen var ut til de to gamle Tantene i Kalvagjerdet i Hålandsdalen, der fikk jeg både kjeks og tips. Kanskje litt ekstra siden det var sååååå langt.
Koselige damer var det ihvertfall.

En historie som jeg mener ganske bestemt at jeg har hørt, men kan ikke verifisere den så hvis noen vet, skriv det i en kommentar. Har snakket med noen som sa at dette var så likt Mammen min og at det har skjedd at det kunne jeg godt legge ut, men dere må ta den med en klype salt.
Mamma var vel venn og pratet med alle på sin vei gjennom havn. En gang hadde hun handlet veldig mye til et bryllup og de på Hillesland sto og regnet sammen beløpet for henne. Vår alles kjære Johan Lunde var også i butikken og drev på med sin handling litt lenger bort på disken. Da beløpet var klart og det var mye varer og beløpet ble sagt såpass høyt at alle hadde hørt det, så begynte Mamma og gå mot døren samtidig som hun sa ''Ja, da skriver dere bare opp varene og beløpet og fører det på Johan Lunde.''
Det ble stille i butikken en stund før Lunde fløy mot Mamma idet han nesten ropte
''Gudborg, Gudborg dette kan da ikke stemme, jeg har da ikke bedt om noe varer !!??.....det gikk det litt tid før han skjønte at Mamma bare hadde det moro med han. Tror de begge lo mye av den episoden når de senere møtes i forskjellige sammenhenger.

Nyagadå, vårt lekeparadis.

Sånn, da er vi kommet oss pittelitt lengre nedover Kjarkeveien, men kanskje mest i en tverrgate og den tverrgaten går også videre den andre veien, så kanskje jeg tar meg en tur innom Thorsen neste gang, trur eg....kanskje? ......før jeg fortsetter nedover selve Kjarkeveien på min ekspedisjon, sikkert med en avstikker da også. antagelig ikke med så kort intervall mellom innleggene som dette og sist innlegg.