En tur nerøve Kirkeveien, del 3
''Eldoraoet for den søtfysne''
Da er det tid for det jeg kanskje litt feil, rent språkmessig, kaller for en Epistel, men det er nå bare blitt sånn og de fleste skjønner nok hva jeg mener. Altså en del i en lenge historie fra min Barndoms Skuddnes , på og litt på tvers av selve Kirkeveien. Som jeg har skrevet tidligere så hopper jeg sikkert i årstallene og historiene trenger ikke å ha hendt hverken på samme dag eller år.
Idet jeg var på vei ut av døren i en. som vanlig, farlige fart kunne jeg ikke unngå å høre at mamma sa noe om sjokolade og peanøtter og ikke minst at det raslet i en grå papirpose (jippiiii) som jeg så Per hadde i hånden samt lyden av klingende mynt som ble lagt i ''kassaapparatet'', Uttrykksikonet smile (les treskuffen) dette sammen med tidligere erfaringer gjorde at jeg kunne trekke den slutningen at mamma hadde gjort det som hun og andre mødre så ofte gjorde og helt sikkert, fremdeles gjør. Hun hadde sneket med seg litt godt til travalabbane sine, slik at vi kunne ha noe ekstra godt når vi skulle benke seg opp og se på det nylig innkjøpte tv apparatet som Pappa hadde kjøpt sist han var hjemme fra sjøen.
Tv apparat var ikke akkurat en liten investering på den tiden så det var det stor stas å ha dette fantastiske apparatet hjemme i stuen. Før hadde jeg vært hos Kjell i Nyagadå og sett tv, de var vel noen av de første som hadde tv av mine venner. Vi satt som tente stearinlys i vindstille og så på pausefiskene mens vi ventet på at Selveste Janka (Polanyi) skulle ønske oss alle hjertelig velkommen til Barne-tv.
Når Janka ønsket velkommen så var det som om hun ønsket akkurat Meg velkommen til ett univers som var hinsides min lille, store verden i Skuddnes. Jeg tror og mener flere med meg følte at alt hun og de andre Hallodamene og programlederne gjorde på tv var for Meg (les oss). Tv var jo ett nytt medium som vi enda ikke hadde lært oss hvordan vi skulle forholde oss til og du verden sååååå spennende det var.Janka var nok min og jeg tror for flere med meg den første store barne forelskelsen...........eller fasinasjonen om du vil.
Uttrykksikonet smile Uttrykksikonet smi
''Maaaaange år senere, på Rena, jobbet jeg i noen år sammen med Janka og jeg måtte selvfølgelig fortelle henne om min/vår fasinasjon av henne, eller kanskje rettere sagt, henne i jobben som hallodame i dette nye spennende mediet. Vi lo godt av dette mens vi mimret oss tilbake til 60 tallet og gjør det enda når vi prates, bla annet når jeg fortalte at jeg skulle skrive akkurat dette, her, nå.''
''Off, nå har eg pigede skreve meg vekk fra heila greiå igjen, jaja........ dokke får bera øve me meg.''
Når jeg kom ut fra Per sin butikk og pengene mamma hadde stukket til meg brant som storbrannen på Austrasiå i lommen, klarte jeg ikke å fortsette nedover Kjarkeveien, men bare måtte, etter å ha fått med meg Tomawken, ta til høyre, forbi de store vinduene i kolonialen og forbi den store gule litt slitne doble garasjedøren, som skjulte det som for mange av oss smårollinger mente måtte være selve paradiset å få jobbe i, nemlig DACAPO brusfabrikk.
De hadde mange gode typer brus, bla Capo, en appelsindrikk uten kullsyre som var elsket av mange, spesielt av de voksne på en Søndags morgen dvs dagen etter lørdagskvelden, men den måtte være iskald, ellers var det absolutt ingen vits å tylle den i seg. De hadde også FLUX soda som mange sverget til. Heldig var den som fikk seg sommerjobb der og kunne ta med seg ''brekkasjen'' hjem. Jeg var en del turer bak der i mine mange rundturer i Skuddnes og fikk nok mine smaksprøver, men jobbet aldri der.Så,......fremme ved selve målet......
Eldoradoet for alle som var ''drabla fysne'' på søte ting.
Thorsen konditori og bakeri med Kafe.
Da jeg kom inn var det første jeg så rett inn i, den store Kakedisken, den var sikkert ikke mer enn halvannen meter lang, men for meg fortonet det seg som en endeløs glassdisk med mange hyller som var fylt med absolutt alt du kunne ønske deg av harrlige, deilige, søde, gode kaker, pikekyss, Napoleon, marsipan..osv ...og det fineste av alt, det var åpent eller skyvedører bak slik at, kanskje an Trygve, bare kunne skyve inn kaloribombe etter kaloribombe etter hvert som de forsvant ned i handle''nettet'' eller på tallerkener i kafeen.
For meg fortonet det seg som et Overflødighetshorn, eller for den saks skyld Skuddnes svar på ''Sareptas'' krukke...i form av en disk der det bare flommet over av godsaker, som ingen ende ville ta....
Hvis du ikke vet hva Sareptas krukke er , så får du finne frem
Søndagskolelærdommen din fra hardisken Uttrykksikonet smile Uttrykksikonet smile
Helt i enden av kakedisken, bak den høye buede disken som var kledd i Palisander (tror jeg) kunne lille jeg såvidt skimte toppen av min tids store ''forondringsmaskin' nemlig Softismaskinen, der det for meg så ut som om de bare helte på melk eller noe sånt og så kom det ut, dette deilige hvite, lett flyende og iskalde som vi alle visste hva var, nemlig Softis ....og det var ikke hvilken som helst is som var tryllet frem rett foran ansiktet mitt fra softismaskinen, det var alle oss ungers drøm, den berømte Thorsasoftisen som sakte som flytende hvit, men iskald lava. kom rennende ut av maskinen og ned i kjeksen eller i ''Syllskålene'' de brukte i kafeen.
''Å gubbavaremegvel så longe ti u bruge på å få softissnurrane/ronningane neri kjeksen, det føltes, jaffal så en vondt år for ein ishungrige onge med kvikksyll i rauå å softissmaken ferdigmontert i monnen''
Jeg husker enda hvordan jeg 'bet' av toppen for den første smaken og så var det bare å slikke seg nedover og en runde rundt kjekskanten slik at ikke ett Nanogram av denne harrligheten falt ned på flisene og gikk til spille. Jeg beit også et hull i enden av kjeksen og formelig sugde isen gjennom kjeksen for å unngå den totale katastrofen,skrekkscenarioet over alle, nemlig at selve isen bikket over og falt på de brune flisene på gulvet.
Som regel gikk det bra, men skulle vi være så uheldige å miste isen, så var det noen som, for husfredens skyld, ordnet en ny til oss små.
Takk skal de ha, de som ordnet det.
Det hendte også at jeg på en lørdagskveld ble sendt på ekspedisjon hjemmefra og ned til Thorsen for å kjøpe en halvliter eller liter med Softis, godt pakket i en pappkartong som var brettet og foldet slik at isen ikke rant ut og så bar det i ''Racerfart oppijønå Kjarkeveien'' med isen slik at hele familien kunne kose seg med den fantastiske isen, mens vi alle så på Televimsen, Tøffe toget, Pernille&Mr. Nelson, Kosekroken eller noe annet som Janka bød på den kvelden.
Jeg husker enda hvordan jeg 'bet' av toppen for den første smaken og så var det bare å slikke seg nedover og en runde rundt kjekskanten slik at ikke ett Nanogram av denne harrligheten falt ned på flisene og gikk til spille. Jeg beit også et hull i enden av kjeksen og formelig sugde isen gjennom kjeksen for å unngå den totale katastrofen,skrekkscenarioet over alle, nemlig at selve isen bikket over og falt på de brune flisene på gulvet.
Som regel gikk det bra, men skulle vi være så uheldige å miste isen, så var det noen som, for husfredens skyld, ordnet en ny til oss små.Takk skal de ha, de som ordnet det.
Det hendte også at jeg på en lørdagskveld ble sendt på ekspedisjon hjemmefra og ned til Thorsen for å kjøpe en halvliter eller liter med Softis, godt pakket i en pappkartong som var brettet og foldet slik at isen ikke rant ut og så bar det i ''Racerfart oppijønå Kjarkeveien'' med isen slik at hele familien kunne kose seg med den fantastiske isen, mens vi alle så på Televimsen, Tøffe toget, Pernille&Mr. Nelson, Kosekroken eller noe annet som Janka bød på den kvelden.
Å gu så Harrrrrligt, å for ei fantastiske ti dette va, sant vel?
Nok om det, jeg var kommet meg inn hos Thorsen og tittet til venstre etter å ha besiktiget Kakedisken og der så jeg Fru Thorsen, ikledd et forkle hvis jeg ikke husker feil. Hun ekspederte, sammen med de andre ekspeditrisene, mens Båster, Mannebias og de andre bakerne fyllte opp med brød og konditorene fylte opp med Godsaker.
Når mamma hadde smørbrødbestilling, bestilte hun alltid Eggaloff i form, som travalabben måtte sykle ned og hente, mot en rimelig godtgjørelse? De var alltid klare for henting når det var avtalt, ikke noe slinger i valsen med Fru Thorsen på vakt, Nei !
Men denne gangen var det ikke kaker eller brød som sto på menyen for meg med mine brennende mynter i lommen. En Soda derimot var absolutt ikke å forakte og den skulle bestå av Champagnebrus og Softis som ble kjørt på blenderen i rustfritt stål.
Fru Thorsen eller en av de andre kjørte det sammen til alt var ei harrlige suppa og da mener jeg Harrlige suppa.
Siden jeg ikke akkurat hverken var eller er særlig lang i lortfallet så var det litt av en jobb å karre meg opp på de høye barkrakkene som sto langs den avrundede bardisken som var kledd med det flotteste panel. Men vel oppe kunne jeg følge med at jeg fikk den tilmålte mengde av brus og Softis, som etter en runde i blenderen ble til Soda. Mengden kunne nok variere litt, alt etter hvem som jobbet som ekspeditrise akkurat når du skulle ha is, men ''Me hadde våre favorittar blant ekspeditrisene kanduveda....''
 |
| Bogart i Casablanca :-) |
Det hender fremdeles at jeg lager meg en Soda for å gjenoppvekke gamle smaksminner fra en svunnen tid.
Der satt jeg som en ''selvuttenkt'' konge over Soda-Bardisken hos Thorsen og kikket utover mitt rike en stund.......ihvertfall den stunden det tok å drikke Sodaen. En stund i det som fortonet seg som å måtte være en smakshimmel.
Jeg prøvde å drøye så leeeeeenge som mulig, men godt er godt, så stunden i smakshimmelen ble dessverre ikke alltid så lang som man kunne ønske og........ ihvertfall ikke i evig tid.
Fra tronen, høyt oppe på barkrakken kunne jeg se inn i selve Kafeen, jeg kan tenke meg at det var 6 – 8 bord der inne, Der satt det for det meste damer med eller uten barn som var i Havn for å handle og stakk innom for ta seg en kaffekopp med ''noge attåt'' etter handleturen, ''kanskje en Thorsasoftis sammen med kaffen ville smake godt?''
Isen ble servert i, for meg, det flotteste ''sylltøy'', men etter jeg ble større så fant jeg vel ut at det var nok rustfritt stål. Ble litt skuffet når jeg måtte bryte sammen og innrømme det for meg selv.
Skålene var formet som en bolle og gikk helt inn på midten, for så å utvide seg igjen til en stett som lignet litt på selve bollen. Du kunne nesten snu dem opp ned og servere med bunnen opp. (eller husker jeg veldig feil her, bare korrigere) men flotte var de.
Kaffen ble servert i kanner og flotte kopper på skål og ble båret ut fra anretningen gjennom svingdøren av de som jobbet der. Kanskje det var Lovisa eller Eva som serverte?
Etter at Sodaen var fortært var det å karre seg ned fra barkrakken og gi fra meg den selvuttenkte ''Konge av Sodabardisken'' tittelen og komme seg videre på ekspedisjonen, så det ble ut av døren og ned den avrundede trappen, ned til sykkelen som trofast sto der jeg satte den.
Litt lengre bort til høyre, men fremdeles i Thorsabygget, lå trappen, som nesten var som en ' Stairway to heaven', den laaange trappen som gikk opp til der Fru Thorsen bodde, men viktigere for meg var det faktum at det også var trappen opp til alle barns ''hellige gral', nemlig selveste Isfabrikken til Thorsen, som lå på toppen av trappen, rett frem.
Den ble, ihvertfall for min del sett på som noe totalt uoppnåelig å komme inn i, dette antagelig pga at man produserte noen få dager, så hadde de på lager for en stund.
En annen grunn var selvfølgelig strenge hygienekrav som gjorde at man helst ikke ville ha smårollinger løpende rundt der. Så hva som skjedde der inne vet jeg ikke så mye om, ikke annet enn at vi fikk tak i ubrukte, plast ispinner med figurer på, mener det var Disney figurer i all verdens farger. Hvis jeg ikke husker feil så var disse pinnene samleobjekt for mange av oss og heldig var den som fikk tak idem, ubrukt Uttrykksikonet smile ?.
Etter å ha sjekket om det var mulig å få komme seg inn på isfabrikken og det ikke var noen mulighet, døren var stengt.Da var det bare å gå ned trappen med tunge skritt, mens jeg tenkte på de ryktene jeg hadde hørt,...... dette at isbilen sto ulåst, med all isen inne i !!!!
Å Neida, jeg kan ihvertfall ikke huske at jeg var med på noen isKupp i isbilen. Uttrykksikonet smile.
Jeg lot sykkelen stå og tenkte at jeg kunne ta meg en tur innom an Båster, Mannebias, Alf og de andre på bakeriet, de hadde alltid litt tid til å tulle litt og kanskje gi et eller to formanende ord til en smårolling.........og formaning skulle det bli........om ikke på bakeriet. så på .....??.
Jeg prøvde å drøye så leeeeeenge som mulig, men godt er godt, så stunden i smakshimmelen ble dessverre ikke alltid så lang som man kunne ønske og........ ihvertfall ikke i evig tid.
Fra tronen, høyt oppe på barkrakken kunne jeg se inn i selve Kafeen, jeg kan tenke meg at det var 6 – 8 bord der inne, Der satt det for det meste damer med eller uten barn som var i Havn for å handle og stakk innom for ta seg en kaffekopp med ''noge attåt'' etter handleturen, ''kanskje en Thorsasoftis sammen med kaffen ville smake godt?''
Isen ble servert i, for meg, det flotteste ''sylltøy'', men etter jeg ble større så fant jeg vel ut at det var nok rustfritt stål. Ble litt skuffet når jeg måtte bryte sammen og innrømme det for meg selv.
Skålene var formet som en bolle og gikk helt inn på midten, for så å utvide seg igjen til en stett som lignet litt på selve bollen. Du kunne nesten snu dem opp ned og servere med bunnen opp. (eller husker jeg veldig feil her, bare korrigere) men flotte var de.
Kaffen ble servert i kanner og flotte kopper på skål og ble båret ut fra anretningen gjennom svingdøren av de som jobbet der. Kanskje det var Lovisa eller Eva som serverte?
Etter at Sodaen var fortært var det å karre seg ned fra barkrakken og gi fra meg den selvuttenkte ''Konge av Sodabardisken'' tittelen og komme seg videre på ekspedisjonen, så det ble ut av døren og ned den avrundede trappen, ned til sykkelen som trofast sto der jeg satte den.
Litt lengre bort til høyre, men fremdeles i Thorsabygget, lå trappen, som nesten var som en ' Stairway to heaven', den laaange trappen som gikk opp til der Fru Thorsen bodde, men viktigere for meg var det faktum at det også var trappen opp til alle barns ''hellige gral', nemlig selveste Isfabrikken til Thorsen, som lå på toppen av trappen, rett frem.
 |
| Trappen opp til''den hellige gral'', isfabrikken. |
Den ble, ihvertfall for min del sett på som noe totalt uoppnåelig å komme inn i, dette antagelig pga at man produserte noen få dager, så hadde de på lager for en stund.
En annen grunn var selvfølgelig strenge hygienekrav som gjorde at man helst ikke ville ha smårollinger løpende rundt der. Så hva som skjedde der inne vet jeg ikke så mye om, ikke annet enn at vi fikk tak i ubrukte, plast ispinner med figurer på, mener det var Disney figurer i all verdens farger. Hvis jeg ikke husker feil så var disse pinnene samleobjekt for mange av oss og heldig var den som fikk tak idem, ubrukt Uttrykksikonet smile ?.
Etter å ha sjekket om det var mulig å få komme seg inn på isfabrikken og det ikke var noen mulighet, døren var stengt.Da var det bare å gå ned trappen med tunge skritt, mens jeg tenkte på de ryktene jeg hadde hørt,...... dette at isbilen sto ulåst, med all isen inne i !!!!
Å Neida, jeg kan ihvertfall ikke huske at jeg var med på noen isKupp i isbilen. Uttrykksikonet smile.
Jeg lot sykkelen stå og tenkte at jeg kunne ta meg en tur innom an Båster, Mannebias, Alf og de andre på bakeriet, de hadde alltid litt tid til å tulle litt og kanskje gi et eller to formanende ord til en smårolling.........og formaning skulle det bli........om ikke på bakeriet. så på .....??.
Her ble det en del fra Thorsen og bygget som huset så pass mange og for et barn ''særdeles sentrale'' geskjefter som var med på å gjøre det Søte livet i vårt alles kjære Skuddnes bedre og jaffal søtere.Uttrykksikonet smile Uttrykksikonet smile
Her velger jeg å avslutte denne epistelen......men vil fortsette senere med veien videre i det som ikke bare har blitt en tur rett ned Kjarkeveien, men noen, kanskje litt hoppende småfortellinger fra Havn. Kanskje det hadde vært bedre å kalle det for.
''På kryss & tvers i Havn og omegn'',
''en Travalabb sine minner fra Gamledar på 60 -70 tallet''
Jeg må først prøve å komme meg ned Kjarkeveien, på en eller annen måte, så får jeg se, for som jeg skrev, så er det mange minner som dukker opp når jeg sitter sånn og taster&tenker tilbake.
Kom mer enn gjerne med kommentarer til eventuelle feil, eller andre ting jeg kunne ha hatt med.
Her velger jeg å avslutte denne epistelen......men vil fortsette senere med veien videre i det som ikke bare har blitt en tur rett ned Kjarkeveien, men noen, kanskje litt hoppende småfortellinger fra Havn. Kanskje det hadde vært bedre å kalle det for.
''På kryss & tvers i Havn og omegn'',
''en Travalabb sine minner fra Gamledar på 60 -70 tallet''
Jeg må først prøve å komme meg ned Kjarkeveien, på en eller annen måte, så får jeg se, for som jeg skrev, så er det mange minner som dukker opp når jeg sitter sånn og taster&tenker tilbake.
Kom mer enn gjerne med kommentarer til eventuelle feil, eller andre ting jeg kunne ha hatt med.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar