6. del ''Pylsebuå & litt lengre nerøve'' ©

Enden av Kjarkeveien.........

Pylsebuå 

& 

litt lengre nerøve. 

Jeg begynner nå å nærme meg enden av Kjarkeveien og av grunner dere kan lese i Haugesunds Avis, onsdag 25.11 2015, har jeg valgt å legge denne ut idag. 

Jeg fant ut at det var best at det var noe nytt å lese i forbindelse med at det er litt om akkurat dette i onsdagens avis.

Det er en liten bit av Kjarkeveien igjen, men den er ikke lang, så......får jeg se hva som skjer etterpå.

Dere vil sikkert merke, hvis dere leser alle epistlene etter hverandre, at det er litt forskjellige måter å skrive på. Jeg kaller det ''prøve og lære mens man går''.
dette er dere mer enn gjerne hjertelig velkommen til å skrive hva dere mener om som kommentar, enten her eller på lenken som ligger på gruppen 

''Du vett atte du e fra skuddnes når''

Etter å ha kost meg med pølsene, (legg merke til flertall :-)) som var elegant anrettet i spisspose hos Wedel sin Sentrum frukt&tobakk, sjekket fotballplakatene i vinduet ut mot Kirkeveien og fått med meg og konstatert at jeg nok en gang var satt opp som reserve på fotballaget, noe som forsåvidt var greit i og med at jeg ikke hadde noe store drømmer om å bli en stor fotballhelt. noe jeg utvilsomt hadde blitt hvis det ikke var for høysnuen…….. SÆRLIG...... NEI....... :-) :-)

Jeg satte jeg meg på den etter min, ikke akkurat objektive mening, råtøffe sadelen på min faste følgesvenn ''Tomahawken'', lente meg godt bakover, bak mot den høye ryggstøtten, steilet og trådde de få metrene over til fiskebutikken på bakhjulet, altså på ETT hjul over til Fiskebutikken til Martha Smedsvik. 
Samtidig som jeg syklet passet jeg selvfølgelig på å se om det var noen som så dette helt eksepsjonelle stuntet, heldigvis så var det noen som så det og dagen var reddet.......:-)

''Det fine med å være smårolling er at man har en livlig fantasi som får slippe løs på en totalt fri måte, man kan drømme seg til ting, steder og situasjoner som senere i livet blir nesten umulige pga de begrensingene som vi blir ''opplært til å godta'' og ''at sånn er det bare''. Men jeg hadde en smårollings fantasi og kunne drømme & fantasere litt......''

''Å du verden, når eg blir store så ska eg bli så han så kjørte på motorsykkel for fodle fart inni verdens stysste tynna, opp itte veggen elle Dødens Tønne så den blei kalte''.

Første gangen jeg fikk oppleve dette i Skuddnes var når tivoliet var på besøk og var plassert mellom ungdomskolen og fotballbanen.

Husker blant annet at det var en fakir som hang på magen over ett sylskarpt sverd som han sikkert slukte etterpå i tillegg. Han drev også med å ligge på glasskårseng. Uten at jeg kan si at jeg husker det 100%, så mener jeg, ganske så bestemt at han hadde det meget imponerende Indianske navnet ‘’Yellow Snake, åsså i Skuddnes da mann''. Det var svære greier for en liten pjokk å få oppleve noe sånt kanduveda. Det var også en del, ja, sånne damer med bøtter&spann med sminke, høyt hår, store solbriller.....litt sånn Sophia Loren damer....synes nå jeg da og flotte var de, bevare meg vel!!!

Nok om det, jeg får komme tilbake til Skuddnes sine besøk av internasjonalt? anerkjente artister, racerkjørere, sterke menn, sterke damer, fakirer osv ved en senere anledning.

Vi smårollinger oppfattet ihvertfall disse ''brave'' kvinner og menn som superstjerner og de hadde store problemer med å bli kvitt oss der vi hang rundt dem, bare for å være i nærheten av tøffingane og de flotte damene. :-)

Inne hos Martha ''Smissvig'' eller Smedsvik som hun vel egentlig het, hadde de dengang Verdens absolutt beste nystekte fiskekaker, og den uttalelsen står jeg ved. 

Jeg stakk hodet inn og kjente den gode lukten av nystekte fiskekaker, fisk av alle slag og tilberedt på alle måter, saltet, tørket, røkt osv.

Jeg mener også å kunne huske at de hadde ferdiglaget Cabaret, eller Aspic for den viderekommende, som nok var den store Klubbfavoritten blant Mammene på den tiden, sammen med fyllte skjell.

Jeg hadde ikke noe spesielt jeg skulle gjøre på fiskebutikken, så jeg snudde etter å ha konstatert at alt var som det skulle og pleide å være.

''Kaforr dorr ikkje e Fiskabutikk i ein by så Skuddnes idag e for meg uforståligt. ''

Jeg heiv meg på sykkelen og syklet tilbake på Kjarkeveien og snittet gaten over til ''na Stofa'' for å se om de hadde fått ny utstilling med klokker i vinduene sine. Hvis jeg ikke husker helt feil så hadde de i butikken en glassdisk, der det var ett sort eller mørkt tøystykke, antagelig velour eller fløyel, som man la klokkene på så de ikke fikk riper og man kunne se smådelene når de skulle sjekke klokken for feil.
Det var også et tungt forheng, der de satt bak for å reparere klokker osv og sikkert også kunne ta seg en god kopp kaffe og prate litt om hva som skjedde i byen om dagen. Jeg husker dessverre ikke så mye om hva de hadde å selge utenom klokker, men jeg mener at man måtte sende klokkene til Åkra hvis det var litt ''alvorlige'' feil med klokkene våre og de kom tilbake med rutebussen pakket inn i en brun avlang konvolutt der navnet på eieren var sirlig skrevet på med dato for innlevering osv.

Såvidt jeg husker så hadde de også en del kameraer som de solgte. Det jeg husker bedre er at etter hvert så overtok Doris butikken og den fikk egen

parfymeavdeling der både damer og herrer kunne kjenne på de nye luktene fra den store verden. Å du verden såååååååå godt det luktet hos kjekke og alltid smilendes Doris :-) kjenner nesten lukten enda.

Jeg mener å huske at de parfymene som var ''hotte'' på 60 og 70 tallet var Opium. l,air YSL, Fidji, Chanel No5, Rive gauche, 

trur eg......, (neida, har sjekka på nettet :-))

Blant herrene var det nok Tabac og Musk noen av de store favorittene, men i og med at det var mange som seilte ute så var det nok mange sjømenn som kom med både flotte og dyre parfymer og ittebarberinsvatn til seg selv og til konene sine når de kom hjem etter måneder og kanskje år til sjøs.

''For noen av de som var hjemme var det vel Old Spice, Mennen og Aqua Velva som gjaldt, den siste til både ut og i noen tilfeller innvortes bruk, det samme gjaldt vel Keratin hårvann ofte uten fett som man fikk kjøpt hos frisørene. Hadde man ikke tid til å handle selv, så kunne en av smårollingene gjøre tjenesten for litt klingende mynt. Det hendte ofte (les alltid) at smårollingene som prøvde å kjøpe Keratin, uten fett, ble nektet å kjøpe hårvannet, noe som var uforståelig for oss??? ''Det va jo barra hårvatten'' :-) (har ingenting med Stofa å gjøre)''

Like ved siden av ''Stofa'', mot Signør Sko, i mellomrommet mellom de to husene hadde vår alles kjære Brannmann, Baker, Businessmann og ikke minst Hedersmann, Mannebias plassert sin ''gule pylsebu'' som han og døtrene solgte pølser og annet snacks fra. Lenge før du kom frem kjente du den deilige lukten av stekt løk, annet godt og ikke minst av Snørtelandpølser, levert på døren av an Jacob OG her må jeg få tilføye, muligens skrelt og pakket for levering i brukte isbokser av undertegnede, sammen med Harald eller Turid.

Her var det populært for mange av oss å henge rundt, mens vi drøvtygde på en av de gode pølsene u Kisten solgte til oss. hvis jeg ikke husker feil så kunne du også få ''pylsa å stappa'', men det beste ved pølsene, ihvertfall for min del var den fantastiske stekte løken de hadde der. Den var det jeg i dag vil kalle laaaangtidstekt/kokt og var så myk som den mykeste fløyel, med en smak som hadde fått minimum 2 Michelinstjerner hvis jeg hadde vært Michelin Inspektør den gangen, sååååååå god var den. På utsiden av kiosken, som såvidt jeg vet ikke hadde noe spesielt navn, sto det en brusautomat og en automat der man kunne få, den gang de deiligste og eksklusive drikker som eks kaffe, sjokolade/kakao og ikke minst Buljong......åsså rett fra ein rektangulær boks, uden at nogen gjorde nogenting, duverden for en rivende teknisk utvikling.....:-) og det har jo vist seg at utviklingen ikke stoppet med drikkeautomater.... :-)

I ukedagene var det Kisten som sto der om kvelden. Det var åpent til ca kl 21.30 og det var godt besøk der.
Kisten jobbet som sagt der i ukedagene,da vi smårollinger var de hyppigste gjestene. Jeg mener å huske at det var en skammel, eller en liten trapp slik at 'vi små en alen lange' rakk ordentlig opp til luken, der alltid blide Kisten sto og forsåvidt hadde samme problemet som oss utenfor, på sin side av ''hallo i luken''. Det var allllllt for langt fra gulvet og opp til luken, så det var vel så vidt vi så hverandre, vi på utsiden og Kisten på innsiden. Men vi fikk da det vi bestilte og hadde mange hyggelige og gode timer foran luken med både Kisten og Gro, Gro som ofte var innom venninnen sin for å slå av både en prat og slå ihjel noen timer.

Når det var stengetid kom vår alles kjære Mannebias, eller Mannebusiness som han også ble kalt for å stenge sjappa og da var det ingen bønn for oss smårollinger, da var det bare å ta fatt på veien hjem til de alltid ventende gode Mammene våre.

Når det gjelder kallenavn, så hadde også Kisten et kallenavn og siden hun var datteren av ''Mannebusinees'', så måtte det selvfølgelig bli ‘’Little Business’’ på na Kisten og når ting blir sagt og uttalt med og fra et godt hjerte så tåler de fleste av oss å ha ett kallenavn.
Jeg  hadde selv en del, de fleste vet jeg forhåpentligvis? om, men det var sikkert noen jeg ikke vet noe om også. De fleste kalte meg vel for Steensen, antagelig for at Jan Inge ble for langt og det var jo Jan'er i bøtter&spann på den tiden, andre navn var Prikken, Tegnehalvard eller kanskje det var Teine/tegne-Halvard...??, Færingen(Pappen min var fra Færøyene), men det er ett som jeg fremdeles tuller med når jeg er Hima på besøk, det er ''Mågonjen nas Gudborg på Kjarkeveien'', jeg vet ikke bakgrunnen for det, men det kom fra munnen fra en ekstrem Vikingfan på Syre, som jeg var så heldig å få slå av en prat og tullprate med litt på Torget sist jeg var hjemme, vel sånn har det alltid vært og vil det forhåpentligvis alltid være.

Jeg vil heller ha tusen kallenavn, både med positiv og negativ klang, enn absolutt
...ingen.

Offffameg, nå har eg gjort det igjen, skreve meg vekk fra det eg holdt på med.
Det e ikkje barrabarra å ikkje konna tygga tyggegummi å venta på bussen samtidigt, men sånn e det barra......

I helgene var det storesøsteren til Kisten som sto der sammen med Hanne Marit, da var det et annet klientell som besøkte gourmetkiosken mellom Stofa og Signørsko enn ellers i uken.
Når det var dans på SUIL huset, eller kinoen var det nok en litt annen gjeng enn oss

smårollinger som var fysne på en matbit etter at de hadde fremstått som dansende festløver i timevis på dansen og ville ha seg en ‘’pylsenabbe’’ for å stille den verste sulten etter både mye dansing og annen ‘’aktivitet’’ langt ut i de sene kveldstimer.

Jeg tror at også onkel Gunnar jobbet der noen av de travleste kveldene og da mener jeg de travleste kveldene i en meget utvidet forstand, for det var ikke alltid bare pølsene som ble plantet midt i fjeset etter at dansen var offisielt avsluttet. Det var vel heller ikke alle som hadde såååååå lyst å ta fatt på hjemveien av mange årsaker.....:-)

Her tror jeg de forskjellige årsklassene vil ha forskjellige oppfatninger om hvordan det var. De som var inne på dansen har kanskje den oppfatningen av at det var rolige danser, der man både fikk danset og både sjekket selv og ble sjekket opp.

For oss smårollinger som så det hele fra utsiden, så kunne det mer fortone seg som en mer eller mindre organisert lang slåsskamp, dette fordi de som begynte å sloss selvfølgelig ble kastet ut, men det var jo ikke det samme som at kampen var avsluttet og dette hadde vi som fikk lov til å ta oss en sen kveldsrunde, orkesterplass for å se.

Rett over Torget lå Sigurd Svendsen sin tippesjappe og glassmagasin. Jeg mener at de også solgte leker der, men husker ikke når det kom leker eller når det var glassmagasin. Uansett, i ''tippeavdelingen var det alltid et hekkans liv rett før fristen for innlevering av tippekupongen på onsdagen 😀 Da gjaldt å få levert inn kupongene for stempling. 

Tippekupong fra 1963.

Datidens ''Datamaskin'', Tippemaskinen.

Det å levere inn tippingen den gangen var ikke barebare. De skulle selvfølgelig fylles ut og det kunne bli en del kuponger hvis man leverte inn system. Kupongene ble levert til Sigurd, som sirlig sjekket at de riktige kryss var satt og så var det å stile inn datidens ''datamaskin'', den grønne maskinen med draspaker, som ble stilt inn på antall rekker osv, dette for å få de riktige stemplene på kupongen slik at den var lovlig innlevert. 

Man fikk så kopien av den innleverte kupongen og de originale ble, etter hva jeg vet sendt ett eller annet sted, kanskje Oslo, men jeg mener bestemt at de ble sendt med rutebussen til Haugesund først.

Sigurd Svendsen & Per i Smiå

Det var en del tippelag som leverte inn ganske store systemer, til en del kroner uten at jeg vet noen beløper. Jeg kan heller ikke huske at det var noen som stakk av med noen gigantiske premier, men det kan jo ha hendt...... Tomahawken sto utenfor og jeg skulle bare ta en sjekk om hva som skjedde hos Sigurd, så jeg hentet sykkelen og gikk med den leiende videre nedover mot Søragadå, passerte Minda sin blomsterforretning som lå der baren på Smiå ligger idag, med store vinduer og inngangen mellom to av vinduene. Dengang var ''termopanvinduene'' ganske grønnfarget, så de hadde ett ganske distinkt grønt skjær i seg. Blomster var ikke akkurat min greie på den tiden, så jeg fortsatte litt lenger ned, der spisesalen til Smiå ligger nå. Der hadde, etter sigende, en av Skuddnes sine sterkeste menn sitt arbeidssted. Han var vel det vi vi kalte en altmuligmann, Per i Smiå eller Per Midbøe som han egentlig het. Per var en mild og snill mann som lot oss smårollinger få komme inn i smien hans og se på hva han holdt på med. Utenfor inngangsdøren til smien lå det alltid en del flatjern som han brukte når han smidde porter, gjerder osv.

Disse ble også brukt når det var Sterke menn som eks Torkel Ravndal på besøk på ungdomshuset der han hadde show og bøyde jernrør og flatjern. Det gikk rykter om at Per var mann for å bøye de fleste jernene selv, men jeg så det aldri. Essen hans lå rett frem når vi kom inn døren og der var det alltid fyr, men jeg kan ikke huske at Per gjorde så mye når vi var innom. Det var sikkert pga at vi ikke skulle få noe glødende metall på oss når han banket jernet flatt med de enorme hammerne. Per i Smiå hadde også en bror som var kunstmaler, mange av Karl Midbøe sine bilder henger rundt omkring i hjem i Skuddnes vil jeg tro. Per var også Brannmann og var en av de som var med å redde Søragadå når det brant på trelastlageret på 70 tallet.

Sånn, da er det ikke lange biten igjen. Noen steder og hendelser er ikke nevnt av forskjellige årsaker, noen ganske så naturlige i og med at jeg ikke husker alt og at det det stadig dukker opp nye ting mens jeg skriver. Dette får jeg se om jeg vil komme tilbake til ved en senere anledning, en eller annen gang.

Dere får ha en aldeles fortreffelig og flott dag og uke videre i det jeg har valgt å kalle ''Mitt Bjørnebærsted'' noe dere kan lese om snart i ett annet medium. 
For å forklare hvorfor jeg kaller Skuddnes for mitt Bjørnebærsted istedenfor mitt Jordbærsted som er mer vanlig, så er det akkurat det, Skuddnes er ikke ''vanlig'' :-) I Skuddnes finnes det en god del ville Bjørnebær, noe som ikke er så vanlig som jordbær og etter min mening mye bedre.
Jeg tenker det samme om Skuddnes, det er ikke ett vanlig sted så det fortjener en annen benevnelse enn det som alle andre steder blir kalt og da ble ''Mitt Bjørnebærsted'' navnet for meg Det har også delvis sin bakgrunn i Finn Kalviks fine låt ''Sommerøya'', der han synger om ''Svarte søte store Bjørnebær'' som han finner på sin ''Drømmeøy'', den låten kan dere klikke dere innpå og høre via lenken under her.

Lenk til youtube:   Finn Kalvik ''Sommerøya'' om Bjørnebær

Tastes/tales før eller siden og HadetPåBadet!!!!
 :-)